Om Taekwondo
Taekwondo er en Koreansk selvforsvars- og treningsform som strekker seg flere tusen år tilbake i tiden. Historikken har mange utspring og er litt forskjellig skrevet ut fra politisk ståsted. Vi skal forsøke å gi deg upolitisk sammenfatning.
Poomsae er kjernen i taekwondo. Hvis man kaller de individuelle grunnteknikker for alfabetet, vil Poomsae bli grammatikken i taekwondo. Poomsae innebærer å øve ulike angreps og forsvarsteknikker mot forestilte motstandere. For å kunne beherske teknikkene og forstå den dypere meningen med taekwondo, er Poomsae helt essensielt. Når man behersker Poomsae vil man være godt rustet til sparring, og den visdommen som Poomsaene gir oss vil hjelpe oss i å ta de riktige beslutningene. Ved å trene Poomsae møysomt og hardt kan man utvikle en rekke egenskaper:
For den uvitende kan fri sparring se ut som en vill veksling med slag og spark. I realiteten er en mengde faktorer involvert: psykisk og fysisk styrke, reaksjon/reflekser, erfaring/rutine, konsentrasjon, beregning/timing og en sjette sans trengs for å forutsi opponentens bevegelser. På grunn av dette er sparring en av de mest stimulerende og produktive øvelsene i kampkunst. Det er også den beste måten å utvikle fortrolighet til oss selv ved å la oss oppleve og overkomme frykt. Sparring lærer oss vår egen styrke og svakhet. Kun gode sparke- og slagteknikker garanterer ikke suksess i en kamp. En utøver som vet når han skal angripe, når han skal trekke seg tilbake og når han skal sette inn motangrep, er uten tvil den som har armen opp etter en kamp.
Brekking har tradisjonelt vært brukt for å teste utøveres styrke i teknikkene. I dag er brekking et viktig moment i oppvisninger og gradering. Kort om powerbreaking og speedbreaking, noen eksempler, fallgruver og tips til din gradering kommer her. Se på videoen under så lenge og la det inspirere :-)
Selvforsvar er ingen moderne "oppfinnelse". Dets opprinnelse går tusener av år tilbake i tiden. Menneskets største fiende har alltid vært mennesket selv, og historien er nesten en ubrudt kjede av voldshandlinger. Det enkelte menneske har alltid måtte flykte angrep både på egen person og eiendeler fra andre mennesker. Forsvar mot angrep har i historien vært kjent like lenge som de første angrep. Hvordan de første primitive, våpenløse selvforsvarsformer har oppstått vet man ingenting om. Tilfeldigheter har nok medført at enkelte personer har oppdaget verdien av bestemte grep, manøvrer eller kast og deretter videreutviklet dette. Første gang man hører om slike selvforsvarformer er i Østen, hvor tibetanske munker brukte dem til å holde voldsmenn unna deres eiendeler og eiendommer. Munkenes religion forbød dem all bruk av våpen, og de ble derfor nødt til å tenke ut "snille" forsvarsåter med bare nevene. Dette var deres eneste utvei når klosteret eller deres eget liv stod i fare.
I Norden har vi en tradisjon med å bruke 9 kupgrader, så etter 1.gradering har man 9. kup. Tilsvarende bruker vi streker med forskjellige farger til å markere forskjellige kupgrader, hvis beltet har samme grunnfarge for flere grader. I Korea, har man tradisjonelt anvendt 8 kupgrader og 5 forskjellige beltefarger. De 8 kupgradene stammer fra de 8 gwe’er, som vi kjenner fra Taegeuk Poomsae. Det er derfor det er en Poomsae til hver kupgrad. De 5 beltefargene tilsvarer de 5 elementene; tre, ild, jord, metall og vann, som i Østen brukes til å beskrive naturens prosesser.
Det finnes drakter i mange varianter og de fleste klubber har føringer for bekledning, slik at man har lik uniformering. Det er to hovedtyper av dobok; V-hals og Y-hals. Den tradisjonelle drakttypen er Y-hals og det er den varianten man finner i de fleste kampgrener i verden. Filosofien bak er at overdelen av dobok symboliserer himmel, mens den nedre delen symboliserer jord. Den venstre side av overdelen er yang som er positiv (+), den høyre side er yin som er negativ (-). Venstre overdel skal ligge over den høyre, positiv over negativ, dette er universets lov, lik himmel over jord.
V-hals ble introdusert i taekwondo og har i WTF overtatt for Y-hals. Det er en mer praktisk drakt som krever mindre justering under trening og som er god å bære i konkurranse der man benytter beskyttelsesutstyr. Den er laget slik at den gir stor bevegelsesfrihet, og egner seg derfor godt til å trene spark og slag i. Sortbelter har rett til bære drakter med sort krage, dette for å symbolisere verdighet og rang.
Det viktigste å vite om kampkunst er at det er sunne og fredfulle aktiviteter. Etter hvert om du lærer om deres historie, vil du se at sanne kampkunstutøvere ikke ønsker å skade noen eller gir plass for voldelige aktiviteter i deres liv. De jobber for å unngå konflikter, og trener hardt for å kunne vise deres styrke og kontroll gjennom å unngå voldelige konflikter. Å kunne slå og sparke gjør deg ikke til noen kampkunstutøver. Da bare later du som. For å bli en sann kampkunstutøver må du være åpen for endringer i måten du tenker og oppfører deg på. Hva som foregår i ditt sinn er like viktig som det som skjer med din egen kropp gjennom årene med trening. Hvordan du tenker og ærligheten i ditt ansikt, er viktigere enn hvor fort du lærer å slå hardt og sparke høyt. Erfarne utøvere vet dette.
En Sabumniem er en som har trent lenge, studert kampkunst seriøst, og bestemt seg for å bringe tradisjon videre ved å bruke av sin egen tid for å hjelpe andre. Instruktører kan ha litt forskjellige titler avhengig av hvor langt de har kommet i sin utvikling. Vi benytter disse spesielle titlene for å vise vår respekt for deres kunnskap og harde arbeid med å gi kunnskapen videre til oss. Når klubbens høyeste graderte kommer inn i treningslokalet er det viktig at alle hilser på initiativ fra den som holder treningen.
Husk at dine instruktører jobber hardt for å lære deg det de kan og sørge for din sikkerhet på treningen. Respekter dem fordi de tar seg av deg og ønsker deg alt vel. Ha respekt for det du lærer, fordi mange talentfulle mennesker har lært fra gode instruktører og deretter lært dette videre til deg. Si takk til de som har gått stien før deg, de som går den sammen med deg, og hjelp de som kommer etter deg til å finne den rette vei.
Ikke blir forvirret om du møter andre mennesker som benytter andre navn, andre drakter og har andre kutymer enn deg. Det kan hende de trener i en klubb som trener litt annerledes enn din. Det er mange variasjoner i kampkunst, og det er noe av det som gjør det spennende. Alle grener har noe å tilby. Sørg for at du er en god representant for din klubb slik at andre respekterer deg for den du er, og i gjengjeld må du respektere dems måte å trene på.
- Å være lojal mot min nasjon og mine foreldre
- Å være lydig mot min instruktør
- Å overholde klubbens vedtekter
- Å respektere mine seniormedlemmer og trene tålmodighet og høflighet ovenfor mine juniormedlemmer
- Å være rettferdig og vise god oppførsel
Konsentrasjonene av stryke og hurtighet
Taekwondo er kjent for sine eksplosive teknikker. Disse teknikkene kan ikke utelukkende utføres ved hjelp av rå muskelstyrke. Den store effekten skyldes i stor grad teknikkenes hastighet. Hele legemets samlede styrke skal konsentreres i teknikkens kontaktpunkt i løpet av et brøkdels sekund, der angrepet rammer målet (teknikkens kontaktøyeblikk). Styrkekonsentrasjonen frembringes ved å spenne alle muskler hardt i kontaktøyeblikket, slik at motstanderen ikke bare rammes av armen eller benet alene, men av hele legemets samlede styrke.
Bevegelse og rytme
Bevegelsesfriheten spiller en meget stor rolle i alle former for kampkunst. Balansen og fotstillingens styrke økes når tyngdepunktet holdes lavt og når føttene plasseres langt fra hverandre. Derimot hindres bevegelsesfriheten hvis disse faktorer overdrives. Legemet skal være avslappet for å kunne arbeide lett og ubesværet. Musklene må derfor ikke være anspent når legemet beveges mot eller fra målet. En muskel kan heller ikke spennes ytterligere i kontaktøyeblikket hvis den allerede er anspent når teknikken beveges frem mot målet.
Setter man sammen flere teknikker og bevegelser, fremkommer det en form for rytme i bevegelsesformen, slik at teknikkene automatisk settes sammen og anvendes på en rasjonell måte. Spesielt kan man se denne rytmen i de poomsene som finnes i taekwondo. Det finnes 24 pomser i taekwondo; en for hver time i døgnet. Hver av disse avspeiler sin egen sinnstilstand og bevegelsesrytme, som gjentas igjen og igjen, inntil pomsenes bevegelsesmønster kan overføres til frikamp.
Balanse
De viktigste tekniske faktorer vedrørende balanse er:
- tyngdepunktets plassering
- overkroppens holdning
- fotstillingens størrelse
Tyngdepunktet endres konstant under utførsel av taekwondo. Noen ganger er kroppens vekt fordelt likt mellom begge føttene, andre ganger bærer det ene benet mer av vekten enn det andre. Under sparketeknikker bærer det ene benet hele legemets vekt alene. I slike situasjoner er det viktig at standbenet er stabilt for å være i stand til å opprettholde balanse. Det er også viktig at sparket utføres så raskt som mulig, slik at det sparkende ben straks kan plasseres i en stabil og avbalansert fotstilling.
Hoftens funksjon
Hofteseksjonen er legemets midtpunkt, og har en veldig viktig funksjon i de fleste taekwondoteknikker. Hofteseksjonen forbinder overkroppen og bena, og fungerer som kraftsenter, transmissisjonsledd og tyngdepunkt i alle de forskjellige teknikker. For å gjøre det mulig å frembringe stor kraftutfoldelse i teknikkens kontaktøyeblikk må hoften koordineres med legemets øvrige deler. Trener man taekwondo uten at hoften involveres, vil man aldri oppnå kraft i sine teknikker. Det er to prinsipper som er gjeldene i taekwondo:
1. Hofterotasjonsprinsippet
Man kan sammenlikne hofterotasjonsprinsippet med et sykkelhjul, hvor det innerste lille tannhjulet driver det ytterste av hjulet rundt med stor hastighet. I taekwondo overføres kraften, som skapes ved hoftens rotasjon til brystmusklene, via overkroppen gjennom skuldrene og ut i armene, for å ende i hendene.
Det er lårmusklene, lyskens og mellomgulvets muskler som skaper hoftenes roterende bevegelser. Det er umulig å øke støtets hastighet ved å kun støte hånden hurtig frem. Teknikkens hastighet avhenger helt av hoftens eksplosjonsevne.
Under utførsel vil hoften her få en vridning eller en roterende bevegelse. Dette prinsippet er sentralt i de fleste former for slag og blokkeringer. Eksempelvis når du går frem og utfører Apseogi - Aremakki, vil hoftens stilling forandre seg fra ca. 45 grader på gåretningen ved inngangen av blokkeringen, til 90 grader på gåretnigen ved blokkeringens kontaktøyeblikk (sluttstilling). Du kan kontrollere deg selv ved å se om beltet får en piskende bevegelse eller om det henger uforandret rett ned.
2. Hoftestøtsprinsippet
I hoftestøtsprinsippet fungere hoften som legemets kraftsenter, og den skytes frem med stor styrke, når bakerste ben strekkes ut. Hvis hoften utnyttes riktig, beveges kraften fra det bakerste bens utstrekning opp gjennom benet og videre gjennom hofteseksjonen, hvor den forsterkes ytterligere. Under utførsel av eksempelvis Apchagi vil hoften her sammen med det sparkende ben skyte litt frem i kontaktøyeblikket.
Åndedrette / pust
Mennesket kan leve ca. to uker uten å spise, to dager uten å drikke, men bare to minutter uten å puste. Et dårlig respirasjonssystem fremkaller forstyrrelser som kan være kilde til sykdom. I hele Asia legges det tradisjonelt stor vekt på pusteøvelser i folks hverdagsliv. Å lære å puste riktig krever tålmodighet og utholdenhet. Riktig pusting utvikler også de mentale egenskaper.
I taekwondo skal pusten foregå lett og ubesvert, og den skal tilpasses legemets bevegelse slik at teknikkene styrkes og hurtiggjøres deretter. Åndedrettet kan styrke den enkelte taekwondoutøvers utholdenhet hvis den utnyttes riktig. Åndedrett bør innøves og koordineres med bevegelsene allerede fra starten av, slik at det blir en automatisk funksjon som ikke krever noen form for tankevirksomhet.
Perfeksjon av bevegelsene
Det er relativt enkelt å lære de fleste basisteknikker og utføre dem slik at de ser riktige ut. Prikken over i’en: stryken, hurtigheten og effektiviteten, kan kun oppnås gjennom mange års hard trening. Bevegelsene må konstant rettes, koordineres og styrkes slik at alle “overflødige” bevegelser skjæres vekk og erstattes av et fysiologisk korrekt og rasjonelt bevegelsesmønster.
De grunnleggende basisteknikker skal trenes om og om igjen. De skal kombineres, og de skal trenes imot angripere, men frem for alt skal de hele tiden korrigeres og hurtiggjøres slik at kun de absolutt nødvendige muskler aktiveres når teknikken utføres. Muskler som spennes feil eller i utide ødelegger den glidende og rasjonelle bevegelsesformen i taekwondo.
Vi kan i dag se mestere som til tross for en alder på 60-70 år har en hurtighet og styrke i sine teknikker som får en godt trent 20-åring til å måpe. Hemmeligheten her ligger i årelang trening og et rasjonelt bevegelsesmønster.
Perfeksjonering av teknikker krever tålmodighet; både fra instruktør og elev. Teknikkene er kroppens våpen, men det krever mange års trening for å kunne bruke de avanserte former for våpen effektivt og uten å risikere skader på hender og føtter. Hele det disiplinære systemet inneholder mange oppdragende og selvbeherskende elementer, som sikrer at elevenes selvdisiplin og psykiske balanse utvikles fornuftig, lenge før de blir i stand til å skade andre enn seg selv med disse teknikkene.
Det er etter min mening derfor viktig at man ikke starter for tidlig med “frie former” eller avanserte teknikker. Riktig grunntrening gir en naturlig herding av kroppen og klargjør muskler, ledd og sener på de belastningene og leddutslagene som finnes i taekwondo. Starter man for tidlig med konkurransetrening eller overdriver bruken av sparkeputer o.l. vil dette hemme den naturlige utviklingen av et korrekt bevegelsesmønster og før eller senere gi belastningskader.
Timing
Hvis man tenker seg en dyktig taekwondoutøver som oppfyller alle de foregående punktene, men allikevel feiler med sine angrep i kamp, fordi han angriper når motstanderen er for langt unna, eller anvender feil teknikk i feil situasjon, skyldes det at han har en dårlig timing. Gode og avanserte teknikker er helt avhengig av tidspunktet når de utføres. Det bør alltid erindres at motstandere som er teknisk langt bedre ofte kan beseires med simple teknikker hvis de utføres på det riktige tidspunktet.
Man kan også snakke om timing i forbindelse med koordinasjon av legemets enkelte deler. Når en teknikk utføres, starter ikke de enkelte bevegelsene i teknikken på samme tid, men de slutter samtidig i kontaktøyeblikket, hvor hele legemets samlede styrke konsentreres.
Taekwondo er et kjede av mange faktorer, og det er ytterst viktig å gjøre seg klar over at et kjede aldri er sterkere enn det svakeste leddet. Alle de forutgående faktorene bør iakttas nøye under trening, og det er også viktig av teknikkene kan utføres like effektivt med både høyre og venstre side, da dette strategisk sett gir lang større muligheter.
En viss teoretisk viten er nyttig, men teoretisk innsikt skaper ikke en taekwondoutøver alene; det er menneskets kamp mot seg selv, svetten muskelsmerten og disiplinen i og utenfor dojangen som skaper den sanne taekwondoutøveren.



